Lokale til julemarked: tre scenarier

På et julemarked sitter ingen ved bordene. Bordene er bodene, gjestene går i ring, og de kommer og går hele dagen i stedet for å ankomme samtidig.

Derfor passer ikke de vanlige spørsmålene om sitteplasser. Under følger tre typiske julemarkeder. Hvert scenario sier hvem som arrangerer, hva lokalet må ha, og hva du bør spørre utleieren om.

Scenario 1: Skolens julemarked i egne lokaler eller i et nabolokale

Arrangøren er gjerne FAU eller en klasse som samler inn penger til en tur. Mange bruker skolens egen gymsal eller aula, men noen trenger et nabolokale fordi skolen er opptatt eller for liten.

Lokalet må ha plass til elevenes boder, en tydelig inngang og et sted der foreldre kan vente med barnevogn og yttertøy. Det hjelper med bord som allerede står i huset.

Spør utleieren: hvor mange bord og stoler som følger med, når dere kan komme inn og rigge, og om det er regler for loddsalg eller kakesalg i lokalet.

Scenario 2: Foreningens julemarked med boder for mange selgere

Et idrettslag, et husflidslag eller en velforening leier ut bodplasser til mange selgere. Her er antallet boder det første du må vite, og deretter hvor mange av selgerne som trenger strøm.

Lokalet må ha nok veggplass og gulvplass til at bodene kan stå uten å stenge gangene. Rømningsveiene skal være frie hele dagen, også når det er fullt.

Spør utleieren: om bodene kan stå langs veggene, hvor stikkontaktene sitter og hvor mye som kan kobles til samtidig, og hvor rømningsveiene går. Trenger dere ekstra bord eller telt, se festutstyr etter at du vet hva lokalet har.

Scenario 3: Et lite nabolagsmarked med salg og servering

Et borettslag eller en gjeng naboer vil ha et lite marked med noen boder, gløgg og vafler. Salget er lite, men serveringen gjør at lokalet må ha mer enn gulvplass.

Lokalet bør ha kjøkken eller i det minste vask og strøm til vaffeljern og kaffetrakter. Et rom der folk kan stå og spise uten å blokkere bodene, gjør dagen roligere.

Spør utleieren: om kjøkkenet er med, om det finnes vask, hvem som rydder, og om det er regler for matsalg. Vil du leie utstyr til serveringen, har vi samlet det i leie utstyr til fest.

Det alle tre har felles: strøm, flyt og opprydding

Alle tre markedene har besøkende som kommer og går. Flyten blir best når inngang og utgang er adskilt der det er mulig, slik at folk går en runde i stedet for å møtes i døren. Tenk også på garderobe og plass til barnevogner, som fort tar mer plass enn du tror.

Strøm er det som oftest glemmes. Sjekk hvor kontaktene er før du plasserer bodene, ikke etterpå. Opprydding bør avtales skriftlig, sammen med når lokalet skal være tomt.

Hvor stort lokalet må være, avhenger av antall boder og hvor mange som er inne samtidig. Kapasitetskalkulatoren har ikke noe eget oppsett for marked, men mingling/stående er den nærmeste tilnærmingen. Bruk tallet som et utgangspunkt, og sjekk alltid lokalets oppgitte kapasitet. Vil du ha et overslag over leien, kan du bruke leiepriskalkulatoren.

Regn ut omtrent hvor stort lokale markedet trenger, med oppsettet for stående besøkende

Ofte stilte spørsmål

Hvor stort lokale trenger et julemarked?

Det avhenger av antall boder og hvor mange som er inne samtidig. Lokalets oppgitte kapasitet gjelder.

Må selgerne ha strøm?

Noen må, særlig de med varm drikke eller lys. Spør utleieren hvor kontaktene sitter.

Kan vi selge mat?

Spør utleieren om kjøkken og regler for servering før dere planlegger matsalg.

Hvem rydder etterpå?

Avtal det skriftlig med utleieren, sammen med tidspunktet lokalet skal være tomt.

Bør vi leie bord og telt i tillegg?

Sjekk først hva lokalet har, og lei bare det som mangler.