Ambisjonen vår er enkel å si og vanskelig å gjøre: Digilist skal bli den ledende plattformen for booking av lokaler i Norge. Ikke den mest omtalte, og ikke den med flest funksjoner i en kravmatrise, men den som flest faktisk bruker når de skal leie ut et rom eller finne et. Vi er ikke der. Det er verdt å si rett ut, fordi et innlegg som dette lett blir en påstand om hvor gode vi allerede er, og det er ikke det dette er. Under går vi gjennom hva vi mener «ledende» betyr i denne kategorien, hvorfor markedet fortsatt er åpent, hva vi har valgt bort for å komme dit, og hvordan vi mener det bør måles.
Hva «ledende» faktisk betyr her
I en kategori som denne er det fristende å definere ledende som antall kunder eller kontraktsverdi. Vi mener det er feil måltall, fordi det måler salg og ikke bruk.
Et bookingsystem er ledende når det er det stedet folk går for å finne ut om et rom er ledig. Det betyr tre ting samtidig, og de henger sammen:
- Utleieren bruker det som sitt eneste sted. Ikke systemet ved siden av regnearket, men i stedet for regnearket.
- Leietakeren finner fram uten hjelp. Den som vil leie skal se ledig tid, velge dato og bekrefte selv, uten en telefonrunde.
- Lokalene er faktisk synlige. Et lokale som er i systemet, men ikke søkbart for den som leter, er ikke bookbart. Det er bare registrert.
Det tredje punktet er det som skiller en plattform fra et administrasjonsverktøy, og det er det de fleste i denne kategorien har hoppet over.
Hvorfor markedet fortsatt er åpent
Booking av lokaler i Norge er ikke et umodent marked fordi ingen har prøvd. Det er umodent fordi problemet er delt i to halvdeler som nesten alle leverandører har behandlet som separate produkter.
Den ene halvdelen er kommunal saksbehandling: sesongtildeling til lag og foreninger, prisregulativ, delegering, vedtak, dokumentasjon, offentlig fakturering. Her finnes det gode systemer, og kravene er velbeskrevne.
Den andre halvdelen er privat utleie: grendehuset, låven, selskapslokalet, menighetshuset. Her finnes det knapt systemer i det hele tatt, fordi kundene er små, spredt og vanskelige å selge til én og én.
De to halvdelene har det samme grunnproblemet. Noen skal vite om rommet er ledig, noen skal betale, og noen skal slippe å svare på det samme spørsmålet hundre ganger. Forskjellen er mengden regelverk rundt, og det er en forskjell i konfigurasjon.
Så lenge de behandles som to markeder, får innbyggeren to opplevelser: en portal for kommunens haller og ingenting for alt det andre. Det er den delingen vi mener er den egentlige åpningen.
Hva vi har valgt bort
En ambisjon er bare troverdig hvis den koster noe. Tre valg som har kostet oss:
Vi tar ikke provisjon av utleien. En prosentmodell ville gitt raskere inntektsvekst per kunde og en lavere terskel inn. Vi har valgt abonnement i stedet, fordi et system som tjener mer når kunden lykkes, straffer nettopp den utleieren som får det til. Dere betaler for systemet, ikke for å lykkes med utleien.
Vi selger til kunder som er for små til å være lønnsomme alene. Et grendelag med tolv utleier i året er ikke et godt salgscase isolert sett. Vi mener det er feil måte å regne på: den delen av markedet er der volumet ligger, og et system som ikke duger for ett lokale, duger ikke som plattform. Derfor får mindre og private aktører egne tilpassede priser, og derfor får de 100 første kundene seks måneder gratis.
Vi bygger for synlighet, ikke bare for administrasjon. Det er dyrere å bygge et søk der folk faktisk finner lokaler, enn å bygge en kalender for de som allerede er kunder. Men uten det blir man et verktøy, ikke et sted folk går.
Hva som må være på plass for at det skal lykkes
Vi mener fire ting avgjør, og vi er ærlige på hvor vi står på hver av dem.
Dekning. Nok lokaler til at det er verdt å lete hos oss. Dette er den harde delen, og den vi har mest arbeid igjen på. Et søk uten resultater i din kommune er ikke en plattform for deg.
Terskel. At en utleier kan komme i gang på en uke uten et prosjekt. Ingen som driver et forsamlingshus på dugnad har en implementeringsfase.
Tillit i offentlig sektor. ID-porten, BankID, EHF og Peppol, data lagret i Norge og EU, og krav som SSA-L håndtert ordentlig. Dette er den delen som tar lengst tid å bygge og som ikke kan improviseres.
At det er ærlig. Ingen skjulte gebyrer, ingen andel av inntektene, og ingen tall vi ikke kan belegge. Det gjelder også assistenten på nettsiden vår, som er bygget slik at den heller sier at den ikke vet enn å gjette på en pris.
Hvordan det bør måles
Hvis vi om to år sier at vi er ledende, er dette tallene vi mener bør avgjøre det, og de bør stilles til oss:
- Hvor mange lokaler er faktisk bookbare gjennom oss, ikke bare registrert.
- Hvor stor andel av bookingene skjer uten at en person hos utleieren må svare på noe.
- Hvor mange kommuner bruker det til sesongtildeling, som er den vanskeligste delen.
- Hvor mange private utleiere med ett enkelt lokale er aktive, som er den delen alle andre hopper over.
Ingen av dem handler om hvor mye vi har solgt.
Hvor vi er nå
Vi er tidlig. Plattformen håndterer booking, betaling, kalender, sesongleie, kontrakter og rapportering, integrasjonene mot Vipps, BankID, ID-porten, EHF og de vanlige regnskapssystemene er på plass, og den brukes i praksis. Dekningen er den store jobben som gjenstår, og den løses ikke med en lansering.
Derfor er tilbudet til de 100 første kundene seks måneder gratis uten binding. Ikke som en kampanje, men fordi vi trenger utleiere som bruker systemet på ordentlig i en hel sesong og forteller oss hva som ikke fungerer. Det er den eneste måten det blir bra nok til å fortjene ordet ledende.
Oppsummert
Vi mener markedet er åpent fordi kommunal og privat utleie har blitt behandlet som to problemer, og de er det samme problemet med ulik mengde regelverk rundt.
Vi har valgt abonnement framfor provisjon, små kunder framfor bare de lønnsomme, og synlighet framfor bare administrasjon. Vi er ikke ledende ennå, og målestokken bør være hvor mange lokaler som faktisk er bookbare gjennom oss, ikke hvor mye vi har solgt.